Liavaag.org

Bakgrunnsinfo og slektsgransking

Her er informasjon om René's familiehistorie med litt slektsforskning om Liavaag, slik det har blitt fortalt av tidligere familiemedlemmer.

Det er blitt fortalt at min oldefar hadde to smilende arr i ansiktet. Det ene arret var fra et opprør i New York, der en kule sneiet fjeset hans. Det andre var fra et mytteri, der det fortelles at det kinesiske mannskapet hadde røket opium. En gang falt han overbord fra riggen på en seilskute i et farvann fullt av hai. Fordi det tar tid å snu et helt seilskip, svømte han i flere timer før de fant ham igjen. Han hadde da kledd helt av seg i sjøen og bare beholdt beltet og kniven.

Min oldefar Lauritz Ludvig Martin Liavaag ble født i jugendbyen Ålesund. Han arbeidet på M/S Wyatt Earp og The Ellsworth Trans-Antarctic Flight Expedition (7 West 44th Street New York). Sir Hubert Wilkins skrev 25. juli 1936:

In twenty three years experience with ships and expedition affairs I have never been associated with a man more suitable for such work than Mr Liavaag.

Du kan lese mer om Lauritz Liavaag og Lincoln Ellsworth på Antarctic Explorers, der det bekreftes at Lauritz var den eneste foruten Lincoln Ellsworth og Sir Hubert Wilkins, som var med på alle fire Ellsworth ekspedisjonene. I 1939 gikk det imidlertid galt, da han på den siste Ellsworth ekspedisjonen, skulle fylle opp vannbeholdningen. Isfjellet gikk rundt, og Lauritz knuste kneet, da han ble med isfjellet under vann. Ellsworth bestemte seg da for å gi opp ytterligere forsøk på å fly over det indre av landet. Det ble viet stor plass i verdenspressen, New York Times og Sunnmørsposten, at Ellsworth valgte å avbryte ekspedisjonen. Senere arbeidet Lauritz sammen med sin gode venn Bernt Balchen, og SAS på Fornebu. Ryktene sier at han også kjente Robert Falcon Scott, og faktisk deltok i leteekspedisjonen på Sydpolen i 1912, men dette er det ingen dokumentasjon på.

Lauritz møtte min franske oldemor Georgette Germaine Victorine Bréard da han seilte kull mellom Wales og Dieppe. Hun kom fra den katolske familien Bréard og Beaumont. Enkelte i den siste flyttet senere over kanalen til Southampton. Mine oldeforeldre flyttet til Little Norway i New York (Brooklyn). Min morfar Bernard Georges René ble født her. Utover Ellsworth ekspedisjonene, arbeidet min oldefar også som rigger ved oppføringen av Empire State Building. Min mor Elizabeth Georgette kalte han alltid for Betsy, og min morfar Bernard Georges René for Bernie.

Tenk dere at min morfar fikk fem dollar av Bernt Balchen en gang på 1920 tallet, sparket fotball på taket på skyskrapere, og faktisk så på fjernsyn mer enn tretti år før det kom til Norge! Da hans far Lauritz ble skadet på Sydpolen (omtalt over), flyttet han og hans mor til Dieppe. På slutten av trettitallet flyttet de til Oslo der han begynte på Vestheim privatskole uten å kunne et ord norsk. Under krigen telegraferte han mens han studerte på Oslo Katedralskole. Dette ble oppdaget og han ble naturlig nok satt inn på Grini fangeleir. Ved at han hurtig fikk arbeid i Staten på papiret, nærmere sagt Rikstrygdeverket, slapp han straffearbeid. 45 år senere, 1. juli 1989, fikk han audiens på Slottet samt Kongens fortjenestemedalje i sølv for lang og tro tjeneste i nettopp Rikstrygdeverket.

Han giftet seg med datter av Bernt Martin og Johanna Elisabeth Øvervoll, min mormor Halfrid Marie. Hun vokste opp på Gammelstua i Balsfjorden, Malangen og Holstein i Tromsø. De bodde en periode i Oscars gate i Oslo der de fikk min mor Elizabeth Georgette. Under de olympiske leker i 1952 hadde de ingen problemer med å høre jubelet da Hjalmar Andersen tok sin gullmedalje på Bislet. På 50 tallet flyttet de til Teie på Nøtterøy der min morfar overraskende ble innkalt av det amerikanske forsvaret for deltakelse i Korea krigen. Han deltok aldri i denne. Senere flyttet de til Kirkebygda hvor min morfar etablerte trygdekontoret. I 1969 da min morfar ble trygdesjef i Ullensaker, flyttet familien til Jessheim. Min mor Elizabeth Georgette giftet seg med min far Bjørn Harald, og ble boende i Enebakk i mange år.

Navnet Liavaag kommer fra Ålesund i Norge. Mer presist, litt utenfor Ålesund. Liavaag kan også skrives som Liavåg. Faren til Lauritz, Bertel Gabriel Larsson Liavaag (f. 1866), ble født i Hjørungavåg på Hareid (den gangen Ulfsten Herad). Der ligger Liavågen, der navnet kommer fra. Moren til Lauritz, Jensine Elisabeth Severine Martiniusdatter (f. 1863), kom fra Borgund som i dag er en del av Ålesund kommune. De to flyttet til Ålesund i 1892, og var dermed del av den veldige tilstrømmingen fra bygdene til byen som fant sted på slutten av 1800-tallet.

Litt om Øvervoll også

Min mormor Halfrid Marie sine foreldre var Johanne Elisabeth Mortensen Øvervoll (f. Olsdatter Ophus 1889) og Bernt Martin Mortensen Øvervoll (f. 1892). Besteforeldrene hennes var Erik og Anna, men utover at de bodde på Gammelstua i Balsfjorden, hadde en datter i Holstein Tromsø, har jeg lite informasjon (foreløpig) om disse. Men, det har blitt fortalt at min bestemors Øvervoll-slekt går tilbake til Ole Knudsen og Karen Andersdatter [Opphus Gammelstua, Olsen, Eriksen]. Deres datter Birte Olsdotter fra Aursfjordgård og sønn Benjamin ble halshugget i 1742 etter en dom under det kjente Kjervikmordet i 1733. Dette fant sted på Ryøya i Malangen. TV-serien Solens sønn og månens datter bygger på hendelsen, og ligger ute på NRK TV.