Den hippokratiske ed

I middelalderen ble den hippokratiske ed utformet som et kors. Scannet fra boken 'Foto de la Biblioteca Vaticanascan', Public domain, via Wikimedia Commons.

Fragment av eden, Oxyrhynchus Papyri XXXI 2547, fra 200-tallet. CC BY 4.0, via Wikimedia Commons.

Den hippokratiske ed, også kjent som legeløftet

Medisinsk etikk bygger på den hippokratiske ed, også ofte kalt legeløftet. Den hippokratiske ed ble sannsynligvis til i Hellas, og tilskrives den greske legen Hippokrates. Han kalles gjerne for legekunstens far, og skrev eden i skriftsamlingen Corpus Hippocraticum. Eden er ikke juridisk bindende, men tradisjonelt ble den avlagt av nyutdannede leger. Selv om den hippokratiske ed har blitt modifisert flere ganger, regnes den som lite relevant i dag. Dette av at mange av de medisinske rådene og anskuelsene som omtales er foreldet. Et eksempel på dette er «Jeg skal ikke operere, ikke engang dem som lider av stein». Her vises det til nyresteiner eller gallesteiner. Å fjerne disse ble tidligere overlatt til spesialister, fordi det ble sett på som for vanskelig for allmennpraktikere. Men selv om moderne medisin er blitt vitenskapelig-gjort og teknifisert, så har mange reist kravet om å «vende tilbake til Hippokrates» (Hem 2003). Mens moderne medisin ser isolert funksjonssvikt i enkelte ledd, tok eldre medisin bedre vare på helheter og sammenhenger.

Den originale teksten til den hippokratiske ed

Dette er den tidligste overlevende versjonen av den hippokratiske ed på gresk (Hippocrates of Cos 1923):

ὄμνυμι Ἀπόλλωνα ἰητρὸν καὶ Ἀσκληπιὸν καὶ Ὑγείαν καὶ Πανάκειαν καὶ θεοὺς πάντας τε καὶ πάσας, ἵστορας ποιεύμενος, ἐπιτελέα ποιήσειν κατὰ δύναμιν καὶ κρίσιν ἐμὴν ὅρκον τόνδε καὶ συγγραφὴν τήνδε:

ἡγήσεσθαι μὲν τὸν διδάξαντά με τὴν τέχνην ταύτην ἴσα γενέτῃσιν ἐμοῖς, καὶ βίου κοινώσεσθαι, καὶ χρεῶν χρηΐζοντι μετάδοσιν ποιήσεσθαι, καὶ γένος τὸ ἐξ αὐτοῦ ἀδελφοῖς ἴσον ἐπικρινεῖν ἄρρεσι, καὶ διδάξειν τὴν τέχνην ταύτην, ἢν χρηΐζωσι μανθάνειν, ἄνευ μισθοῦ καὶ συγγραφῆς, παραγγελίης τε καὶ ἀκροήσιος καὶ τῆς λοίπης ἁπάσης μαθήσιος μετάδοσιν ποιήσεσθαι υἱοῖς τε ἐμοῖς καὶ τοῖς τοῦ ἐμὲ διδάξαντος, καὶ μαθητῇσι συγγεγραμμένοις τε καὶ ὡρκισμένοις νόμῳ ἰητρικῷ, ἄλλῳ δὲ οὐδενί.

διαιτήμασί τε χρήσομαι ἐπ᾽ ὠφελείῃ καμνόντων κατὰ δύναμιν καὶ κρίσιν ἐμήν, ἐπὶ δηλήσει δὲ καὶ ἀδικίῃ εἴρξειν.

οὐ δώσω δὲ οὐδὲ φάρμακον οὐδενὶ αἰτηθεὶς θανάσιμον, οὐδὲ ὑφηγήσομαι συμβουλίην τοιήνδε: ὁμοίως δὲ οὐδὲ γυναικὶ πεσσὸν φθόριον δώσω.

ἁγνῶς δὲ καὶ ὁσίως διατηρήσω βίον τὸν ἐμὸν καὶ τέχνην τὴν ἐμήν.

οὐ τεμέω δὲ οὐδὲ μὴν λιθιῶντας, ἐκχωρήσω δὲ ἐργάτῃσιν ἀνδράσι πρήξιος τῆσδε.

ἐς οἰκίας δὲ ὁκόσας ἂν ἐσίω, ἐσελεύσομαι ἐπ᾽ ὠφελείῃ καμνόντων, ἐκτὸς ἐὼν πάσης ἀδικίης ἑκουσίης καὶ φθορίης, τῆς τε ἄλλης καὶ ἀφροδισίων ἔργων ἐπί τε γυναικείων σωμάτων καὶ ἀνδρῴων, ἐλευθέρων τε καὶ δούλων.

ἃ δ᾽ ἂν ἐνθεραπείῃ ἴδω ἢ ἀκούσω, ἢ καὶ ἄνευ θεραπείης κατὰ βίον ἀνθρώπων, ἃ μὴ χρή ποτε ἐκλαλεῖσθαι ἔξω, σιγήσομαι, ἄρρητα ἡγεύμενος εἶναι τὰ τοιαῦτα.

ὅρκον μὲν οὖν μοι τόνδε ἐπιτελέα ποιέοντι, καὶ μὴ συγχέοντι, εἴη ἐπαύρασθαι καὶ βίου καὶ τέχνης δοξαζομένῳ παρὰ πᾶσιν ἀνθρώποις ἐς τὸν αἰεὶ χρόνον: παραβαίνοντι δὲ καὶ ἐπιορκέοντι, τἀναντία τούτων.

Den norske oversettelsen av den hippokratiske ed

Dette er den norske oversettelsen av den hippokratiske ed, oversatt av Eirik Welo (Skatvik et al. 2017):

Jeg sverger ved legeguden Apollon, ved Asklepios, Hygieia, Panakeia og alle guder og gudinner, og tar dem til vitne på at jeg skal overholde denne eden og kontrakten etter egen evne og vurdering.

Jeg skal ære ham som lærte meg denne kunsten som mine egne foreldre, og gi ham del i mine midler og hjelpe ham når han trenger det. Jeg skal regne hans avkom som mine egne brødre og lære dem denne kunsten hvis de ønsker å lære den, uten betaling og kontrakt. Jeg skal gi mine egne sønner, min lærers sønner og de elever som har underskrevet kontrakten og sverget i tråd med skikken blant leger, del i forskriftene, forelesningene og resten av undervisningen, men ingen andre.

Jeg skal bruke diett til de sykes beste etter egen evne og vurdering og avstå fra å skade eller gjøre urett. Jeg skal ikke gi noe dødelig legemiddel til noen eller gi råd om noe slikt. På samme måte skal jeg heller ikke gi noen kvinne fosterfordrivende middel. Jeg skal leve og utøve min kunst rent og fromt. Jeg skal ikke operere, ikke engang dem som lider av stein, men overlate det til dem som utfører slike handlinger. I de hus jeg kommer skal jeg komme til de sykes beste, og enhver bevisst urett eller skade skal ligge meg fjernt, og særlig seksuelt samvær med mann eller kvinne, fri eller slave. Det jeg måtte se eller høre under behandlingen eller også utenfor behandlingen ute blant folk, som ikke bør bringes videre, skal jeg tie om og regne som hellige hemmeligheter. Hvis jeg overholder denne eden og ikke bryter den, la meg bli æret for min livsførsel og min kunst av alle mennesker for alltid. Men hvis jeg bryter eden og sverger falskt, la det motsatte av dette skje.

Kilder

• Erlend Hem (2003-12-18) Tilbake til Hippokrates?. [ONLINE] Tilgjengelig: http://tidsskriftet.no/2003/12/kunst-og-legekunst/tilbake-til-hippokrates [2017-05-07]
• Svein Atle Skålevåg (2009-04-13) Hippokrates. [ONLINE] Tilgjengelig: https://sml.snl.no/Hippokrates [2017-05-07]
• Frida Skatvik og Svein Atle Skålevåg (2017-04-24) Den hippokratiske ed. [ONLINE] Tilgjengelig: https://snl.no/Den_hippokratiske_ed [2017-05-07]
• Hippocrates of Cos (1923). The Oath. Loeb Classical Library. 147: 298–299. doi:10.4159/DLCL.hippocrates_cos-oath.1923. Hentet 6. oktober 2015.
• Wikipedia-brukere Den hippokratiske ed. [ONLINE] Tilgjengelig: https://no.wikipedia.org/wiki/Den_hippokratiske_ed [2023-09-26]
• Wikipedia-brukere Hippocratic Oath. [ONLINE] Tilgjengelig: https://en.wikipedia.org/wiki/Hippocratic_Oath [2023-09-26]
• Wikipedia-brukere Medisinsk etikk. [ONLINE] Tilgjengelig: https://no.wikipedia.org/wiki/Medisinsk_etikk 2023-09-26]

Liavaag.org