WCAG 2.0 – ISO/IEC 40500: Forskjell mellom sideversjoner
Ny side: ==Litt om WCAG 2.0, ISO/IEC 40500 og universell utforming== Web Accessibility Initiative (WAI) har som formål å forbedre tilgjengeligheten av innhold på nettsider for brukere med nedsatt funksjonsevne. I starten brukte WAI-programmerere W3C standarden WCAG 1.0, men senere har de aller fleste gått over til WCAG 2.0. Denne standarden ble i 2012 ISO-standardisert. ISO standarden ISO/IEC 40500:2012 er faktisk nøyaktig den samme som den originale WCAG 2.0-standarden. WCAG 2.0 ble v… |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(2 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 88: | Linje 88: | ||
==Kritikk på merkostnadene ved universell utforming== | ==Kritikk på merkostnadene ved universell utforming== | ||
Kritikere mener universell utforming av IKT vil gi merkostnader. Det foreligger litt forskjellige estimater på hvor mye ekstrakostnadene vil bli. Aftenposten skrev i en artikkel i april 2014 at «beregninger som Standard Norge har gjort for Difi, viser at landets virksomheter må ut med tilsammen 460 millioner kroner for å endre nettsidene sine» (Aldridge, 2014). Selv om Standard Norge mener universell utforming utgjør en viss merkostnad, finnes det mer kritiske estimater. Digifix og Mediebruket anslår merkostnader på henholdsvis 30–50 prosent og 25-30 prosent hvis nettsidene skal være universelt utformet (Aldridge, 2014). Ekstrakostnadene ved universell utforming blir av regjeringen.no estimert til 0,5 til 3 prosent av de totale anskaffelseskostnadene for nye IKT-løsninger (Regjeringen.no, 2014). Dette avhenger litt av hvor omfattende nettsidene blir. | Kritikere mener universell utforming av IKT vil gi merkostnader. Det foreligger litt forskjellige estimater på hvor mye ekstrakostnadene vil bli. Aftenposten skrev i en artikkel i april 2014 at «beregninger som Standard Norge har gjort for Difi, viser at landets virksomheter må ut med tilsammen 460 millioner kroner for å endre nettsidene sine» (Aldridge, 2014). Selv om Standard Norge mener universell utforming utgjør en viss merkostnad, finnes det mer kritiske estimater. Digifix og Mediebruket anslår merkostnader på henholdsvis 30–50 prosent og 25-30 prosent hvis nettsidene skal være universelt utformet (Aldridge, 2014). Ekstrakostnadene ved universell utforming blir av regjeringen.no estimert til 0,5 til 3 prosent av de totale anskaffelseskostnadene for nye IKT-løsninger (Regjeringen.no, 2014). Dette avhenger litt av hvor omfattende nettsidene blir. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Linje 101: | Linje 99: | ||
==Videre lesning om WCAG 2.0== | ==Videre lesning om WCAG 2.0== | ||
*[https://www.liavaag.org/WCAG/ WCAG 2. | *[https://www.liavaag.org/WCAG/ WCAG 2.0 er nå også ISO/IEC 40500] ''Liavaag.org'' | ||
<div style="text-align:right; float:right; clear:both;"> | <div style="text-align:right; float:right; clear:both;"> | ||
<span style="font-size:24px;">[https://www.liavaag.org Liavaag.org]</span> | <span style="font-size:24px;">[https://www.liavaag.org Liavaag.org]</span> | ||
</div> | </div> |