LiavaagWiki

Arnie Nudell (Infinity og Genesis)

Sideversjon per 25. sep. 2023 kl. 13:30 av Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: Arnie Nudell (Infinity og Genesis) '''Arnold David "Arnie" Nudell''' (11. mai 1937 – 11. november 2017) var en amerikansk pioneer i high-end audio, og grunnla Infinity Systems og Genesis Advanced Technologies. ==Tidlige år== Arnold David "Arnie" Nudell ble født i Denver, Denver County, Colorado, USA av Alex og Hilda (Marks) Nudell (Find a Grave). Arnie Nudell begynte allerede i åtte-ni-årsalderen med å eksperimentere med forskjellige aspekter av lyd (Harley, 2015). Han bygd…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Arnie Nudell (Infinity og Genesis) Arnold David "Arnie" Nudell (11. mai 1937 – 11. november 2017) var en amerikansk pioneer i high-end audio, og grunnla Infinity Systems og Genesis Advanced Technologies.

Tidlige år

Arnold David "Arnie" Nudell ble født i Denver, Denver County, Colorado, USA av Alex og Hilda (Marks) Nudell (Find a Grave). Arnie Nudell begynte allerede i åtte-ni-årsalderen med å eksperimentere med forskjellige aspekter av lyd (Harley, 2015). Han bygde sine egne høyttalere, og til og med noen av sine egne høyttalerelementer. I et intervju i Stereophile 1. januar 1995, sa han (Harley, 2015):

I made my own loudspeakers, and even some of my own drivers. My mother wouldn't come into my bedroom because I forbade her to touch any of these monstrosities I put together.

Arnie Nudells mor Hilda Nudell ville ikke gå inn på soverommet fordi han forbød henne å ta på noen av disse uhyrlighetene han satte sammen. Musikk var en stor del av livet til Arnie Nudell, og han var en semi-amatørmusiker (Harley, 2015). I 12-13-årsalderen spilte han første klarinett i et stort ungdomsorkester. Her fikk han også prøve seg som dirigent til Ludwig van Beethoven Symfoni nr. 5., der han fikk dirigere tredje og fjerde sats (Lander, 2012):

We were doing the Beethoven Fifth Symphony and were asked to raise our hands if we wanted to conduct a movement. Of course, my hand went up immediately. I got to conduct the third and fourth movements. I had the score, and I just memorized it. To this day, I know every note.

Arnie Nudell startet tidlig med sin interesse for musikk. Allerede i syv-åtte-årsalderen ble han forelsket i opera i det øyeblikket han fikk se Verdis Il Trovatore på San Francisco Opera (Lander, 2012). Årlig da San Francisco Operaen gjestet L.A. i to uker, fikk Arnie Nudell noen til å ta ham med til alle operaene hver sesong. Han vokste opp med seriøs klassisk musikk mens han vokste opp i Los Angeles.

Utdannelse og yrkeskarriere

Da Arnie Nudell fikk sin bachelorgrad i kjernefysikk ved UC Berkeley, begynte han å jobbe ved Bevatron-laboratoriet på Lawrence Berkeley National Laboratory (Lander, 2012). Senere tok han sin mastergrad i fysikk ved UCLA (Lander, 2012). Selv om han oppfylte alle kurskravene til en doktorgrad, valgte Arnie Nudel å avslutte studiene da han fikk en sommerjobb på Hughes Research Laboratory (Lander, 2012). Dette var den samme perioden som fysikeren Theodore Harold Maiman skapte verdens første samstemte lys, kjent som laser, på Hughes Research Lab (Bromberg, 1991). Arnie Nudell var på Hughes Research Lab da det skjedde, og fikk derfor en rekke jobbtilbud fra ti forskjellige selskaper (Lander, 2012). Han tok umiddelbart jobb i Aerospace Corporation, et nytt selskap finansiert av luftforsvaret i El Segundo, California, og her opprettet Arnie Nudell et laserlaboratorium og fikk alt til å fungere (Lander, 2012).

Treghetsnavigasjonssystem og servoteknikk

Da Litton Industries lagde treghetsnavigasjonssystemene for F4D-flyet som fløy i Vietnam, måtte de utvikle en laseravstandsmåler som kunne måle avstander innen et par meter. Grunnen var at da fly tok en ny runde for å bombe et mål på nytt, var potensialet for å bli skutt ned veldig høy. Arnie Nudell holdt foredrag om dette for Pentagon der han foreslo et system hvor laseravstandssøkeren ble koblet til treghetsnavigasjonssystemet, slik at når et fly kom inn, ville laseren pulsere et antall ganger og gi datamaskinen i treghetsnavigasjonssystemet oppdateringer av den nøyaktige avstanden til målet (Lander, 2012). Teknologiene som ble brukt i treghetsnavigasjonssystemet, der de bruker tilbakemelding for å korrigere forskjellige bevegelige mekanismer for nøyaktighet, ble kalt servoteknikk. Opprinnelsen til ordet antas å komme fra det franske Le Servomoteur eller slavemotoren, som først ble brukt av J. J. L. Farcot i 1868 for å beskrive hydrauliske og dampmotorer til bruk i skipstyring (IEEE, 1996). Elektriske servomekanismer krever en effektforsterker. Under 2. verdenskrig ble det brukt vakuumrørforsterkere i UNISERVO-båndstasjonen til UNIVAC I-datamaskinen, og i moderne tid blir det oftest anvendt MOSFET eller tyristor for selvstendig styring og treghetsnavigasjonssystemer (Wikipedia, 2020).

Samtidig som Arnie Nudell arbeidet i laserlabben på Litton Industries, forsøkte han å lage alle typer høyttalere, inkludert 4/3 Klipschorn, i sin egen garasje (Harley, 2015). En av drømmene hans var å bruke servoteknikk for bassen, eller et slags servosystem. Det hadde vært litt tidligere litteratur om dette, men Arnie Nudell hadde aldri sett noen gjøre det med hell (Harley, 2015).

Garasjeproduksjon av Servo Statik høyttalere

Arnie Nudell var utdannet kjernefysiker og laserfysiker, og han arbeidet syv år i luftfartsindustrien (Harley, 2015). Men selv om luftfartsindustrien var et attraktivt sted å arbeide, skjønte Arnie Nudell etter hvert, at han hadde mer kjærlighet til musikk og lydutstyr, og da spesielt kjærligheten for design av høyttalere (Harley, 2015). Han arbeidet i Litton Industries i en femårsperiode, der han traff John Ulrick, som også var veldig interessert i musikk og lyd (Lander, 2012). Arnie Nudell og John Ulrick bestemte seg for at de kunne bruke noe av den nye teknologiene som de brukte innen luftfart i høyttalerne sine (Lander, 2012).

En basshøyttaler er en mekanisme i bevegelse, og Arnie Nudell og John Ulrick følte at hvis de kunne gi "tilbakemelding" rundt en basshøyttaler, så kunne en flat frekvensrespons ned til 16Hz oppnås, samt mye lavere forvrengning, siden tilførsel av "tilbakemelding" til et system senker forvrengningen (Lander, 2012). Servoteknikk for bass krever en egen forsterker, en servoforsterker, noe som ikke fantes på markedet den gang. De måtte derfor designe sin egen, samt en sensor for å fornemme bevegelsen til høyttaleren. Det som skjer er at når høyttaleren beveger seg, legger sensoren ut en liten spenning som blir matet tilbake til lydinngangen på forsterkeren (Lander, 2012). Denne spenningen sammenlignes med lydinngangsspenningen, og hvis det er en forskjell mellom de to signalene, blir denne forskjellen matet tilbake til lydforsterkeren, som øyeblikkelig korrigerer ytelsen til basshøyttaleren. Det flater frekvensresponsen og reduserer basshøyttalerens forvrengning dramatisk (Lander, 2012). Arnie Nudell og John Ulrick hadde nå laget et tilfredsstillende servobass-system, som de bestemte seg for å parre med elektrostatiske drivere, som på denne tiden ble betraktet som toppmoderne state-of-the-art (Harley, 2015). De trengte en mellomtone og en diskant med samme lave forvrengning og brede båndbreddeegenskaper som basshøyttaleren. Den eneste slike teknologien på den tiden var toppmoderne elektrostatiske drivere. Men de visste at noen modifikasjoner ville være utmerket. Istedenfor en stor firkantet membran, ønsket de å gjøre dem smalere og lengre. De kontaktet RTR Industries som på den tiden produserte høyttalere og hadde kjøpt patentet på JansZen elektrostatiske høyttalere, og sammen utviklet de nye diskant- og mellomtoneelementer (Lander, 2012). Hele høyttalersystemet ble testet opp mot 4/3 Klipschornet han selv hadde bygget i garasjen, som med en 18" basshøyttaler hadde en fabelaktig bass (Harley, 2015). De satte Klipsch høyttalerne ved siden av deres første høyttalersystemet, som nå så ut som en dverg ved siden av disse enorme 4/3 Klipsch-høyttaleren (Harley, 2015). I det øyeblikket de to høyttalersystemene ble sammenlignet, innså Arnie Nudell at alle tingene han hadde tenkt på så lenge var helt riktige. Hvis bassen kunne kontrolleres på en nøyaktig måte, at bassenhetens bevegelser kunne måles øyeblikkelig når som helst, så mates tilbake til lydforsterkeren, så har man virkelig et kjempefint bass-system.

NuTech Enterprises

Høyttaleren ble ferdig i garasjen til Arnie Nudell fordi dette var det mest praktiske den gangen (Harley, 2015). Systemene ble opprinnelig laget for privatbruk, ikke for å starte et selskap. Arnie Nudell og John Ulrick likte ikke veldig mye av det som var på markedet den gangen. Arnie Nudell hadde doble KLH Nines matchet med sin egen versjon av Klipsch basshøyttalerne, men han syntes ikke dette var veldig bra. Det var det som var motivasjonen til å lage Servo Statik, ikke for å starte et selskap (Harley, 2015). Men da de første servo-høyttalerne ble satt sammen med elektrostat-høyttalerne i garasjen, bestemte de seg for å lage et mindre antall. Dette var før Infinity. Dette ble gjort for å få høyttalerne ut til noen av de lokale high-end forhandlerne, for å se hva de syntes om dem, og hva kundene deres syntes om dem. Selskapet het NuTech Enterprises, og høyttaleren het Servo Statik, som det ble solgt såpass få av at de fint kunne lages i garasjen der de ble designet (Harley, 2015). Cary Christie var en ekspert innenfor trearbeider, og han skulle senere bli lagt til som partner (Leebens, 2017).

NuTech Enterprises ble kontaktet av Sør-Californias største lydforhandler på den tiden, som ønsket å produsere Servo Statik, og innen et år ble Infinity født, og produktet ble kalt Servo Statik 1 (Harley, 2015). En forretningsenhet ble grunnlagt i 1968 og ble kalt Infinity Systems (Leebens, 2017). De flyttet produksjonen fra Arnie Nudells garasje i Woodland Hills til et lite sted i Chatsworth, bare et steinkast fra høyttalerprodusenten Cerwin Vega. Faktisk brukte Servo Statik 1 en modifisert utgave av 18-tommers Stroker-basselementet fra Cerwin Vega (Hvidlykke, 2014).

Infinity Systems

Arnie Nudell kan virkelig sies å være en av grunnleggerne av high-end lyd, sammen med Bill Johnson, Harry Pearson, og en liten håndfull andre innflytelsesrike personer (Stone, 2017). Da han i 1968 sammen med John Ulrick og Cary Christie startet Infinity Systems, ryddet de veien for resten av bransjen. Ingen andre audio-selskaper førte state-of-the-art i samme retningen slik de gjorde (Stone, 2017). Deres første prosjekt Servo-Statik 1, brukte en kombinasjonen av en servokontrollert basshøyttaler og elektrostatiske mellomtoner og diskanthøyttalere. Dette var trolig den første servobass-systemet i et forbrukerprodukt siden Stan Whites servostyrte høyttalere på 50-tallet (Leebens, 2017). De ga markedet klar beskjed om at 'Infinity var et selskap som lanserte det nyeste innenfor audio, et selskap som flyttet grenser. I årene som fulgte ble det lansert en rekke produkter som hadde banebrytende teknologi, og ikke bare innenfor høyttalere. En FET forforsterker, John Ulricks SWAMP (SWitching AMP) var den første klasse-D forsterkeren på markedet, Black Widow tonearmen laget av karbonfiber, samt den luftbærende platespilleren designet av Bruce Thigpen, var alle langt foran sin tid (Leebens, 2017). Faktisk var John Ulricks SWAMP inspirert av forsvarets servoforsterkere. I et fly kan ikke konvensjonelle lineære forsterkere brukes fordi de er veldig ineffektive. John Ulrick prøvde ut ut klasse-D forsterkerne på 20Hz med hell, men endte opp med å brukte lineære forsterkere på omtrent 150 watt per kanal i servobassen, simpelthen fordi det ble for mye ny teknologi å pumpe inn i Servo-Statik 1 samtidig (Atkinson, 2015). Infinity lagde også Monolumia Laser, et slags DISCO-lysutstyr som skulle sørge for hjemme-lysshow. Kanskje ikke high-end utsyr, og den slet også med mangler/feil, og Arnie Nudell sa selv i et intervju at "jeg skulle ønske vi aldri hadde laget den forbaskede tingen" (Leebens, 2017).

Infinity Reference Standard (IRS)

På slutten av 1970-tallet introduserte Infinity flate kvasi-bånd som arbeidet med å flytte luft basert på prinsippet om elektromagnetisk induksjon, EMIT (electromagnetic induction tweeter) og EMIM (electromagnetic induction midrange) (Wikipedia, 2021). EMIT-diskanthøyttalerne brukte samarium-kobolt, et materiale som Arnie Nudell hadde lest om i et tysk medisinsk magasin (Lander, 2012). EMIT og EMIM ble introdusert i 1978 i Infinity Reference Standard, forkortet IRS.

EMIM/EMIT tårnene på IRS var en linjekilde som var dipol. Dette er den ideelle høyttaleren på grunn av måten den samhandler med rommet på. Hvis en linjekilde er smal nok, vil den ha bred horisontal spredning, som er akkurat det man vil ha, men ingen vertikal spredning overhodet (Harley, 2015). Slik unngås tak- og gulvrefleksjoner, som er problemet med tradisjonelle høyttalere. Den kardioide plankurve gir null kantreflesjoner på høyttaleren. Rommet hadde derfor en minimal innvirkning på EMIM/EMIT tårnene. Derimot har basshøyttalere mange slags forvrengninger, også romrefleksjoner og kantrefleksjoner. Et av hovedproblemene med bass er at hver bassdriver er tung og har mye masse. I følge Newtons lover krever det mye kraft for å få denne massen til å starte og stoppe. Den eneste måten å fikse dem på er å sette en sensor på basshøyttaleren, som et akselerometer, som måler hvert punkt i basshøyttalerens bevegelse og akselerasjon, for så mate det tilbake til inngangen på forsterkeren, som så korrigerer basshøyttaleren, mener Arnie Nudell og gir følgende eksempel (Harley, 2015):

It's like putting feedback around an amplifier. I'm not saying that this is the best thing you can do for an amplifier, but if you do, you'll get 20dB less distortion—conventional distortion. The same thing happens when you put 20dB of feedback around a woofer—you get 20dB less distortion, which is a hell of a lot.

Målet med IRS-høyttalerne var å redusere den musikalske avstanden mellom liveopptredenen og den gjengitte illusjonen, og oppnå verdens høyeste nivå av musikalsk nøyaktighet, og å utvikle den nye teknologien som trengs for å oppnå dette målet (Hannon, 2017). IRS ble gjort kjent av Harry Pearson i The Absolute Sound, og ble tilbudt for salg på begynnelsen av 70-tallet og utviklet seg gjennom fire versjoner, den ultimate var IRS V (det var ingen IRS IV) (Leebens, 2017). I sin siste iterasjon fikk IRS V nye høyttalerelementer og oppjustert forsterkereffekten fra 1500 watt til 2000 watt, noe som ga mindre forvrengning, større transparens og større detaljrikdom på lave nivåer (Hannon, 2017). Arnie Nudell hevdet faktisk at med noen av Infinitys servo-basshøyttalere, kunne man sende en 50Hz kvadratbølge inn og få en 50Hz firkantbølge ut, med samme stigetid som inngangssignalet (Harley, 2015). Hvis basselementet får nøyaktig strømmengde fra en servo-forsterker, kan det i teorien akselerere med samme hastighet som det musikalske signalet. Bassen vil da følge det elektriske signalet nesten perfekt. Men et problem med servo-høyttalere, er antagelsen om at det akselerometeret gjør, er hva kjeglen gjør, noe som ikke er tilfellet hvis kjeglen bøyes. Så hvis høyttaleren har et perfekt stempel, der kjeglen ikke brytes opp, og kan takle kraften, så vil akselerometerutgangen reflektere nøyaktig hva bassen selv gjør (Harley, 2015). Alt i alt ga dette en mer sømløse overgang mellom basstårnene og de kvikke elektromagnetiske EMIM/EMIT tårnene.

IRS V bestod av to tårn per side, 12 servo-basshøyttalere, 24 EMIM mellomtoner, 72 EMIT diskanter, og hadde en vekt på 680 kg (Leebens, 2017). Servo-basshøyttalerne kombinerte et akselerometer (av militær klasse) med en øyeblikkelig tilbakemeldingssløyfe for mindre forvrengningen, utvidet bass, noe som bidro sterkt til IRS systemets imponerende frekvensrespons fra 16Hz til 40kHz innenfor ±2dB (Hannon, 2017). Cary Christie, som var blitt konserndirektør for Infinity Systems i Chatsworth på denne tiden, viste frem disse Mt. Everest av noen 7 1/2-fots høyttalere, hver håndlaget i brasiliansk palisander, og hevdet at dette ikke var høyttalerne Grateful Dead dro rundt på til konserter, men som i stedet var designet for å være state-of-the-art høyttalere for stuen (Stavro, 1988). Og de kan være dine for $ 45 000 la han til. Det ble produsert 58 par fra 1987 til 1996, og hvert par kostet $ 60 000 i 1996 (Leebens, 2017). IRS-systemet var Harry Pearsons mangeårige referanse, og ble til slutt erstattet av Nudells egne Genesis I høyttalere (Hannon, 2017). Det alene burde være nok til at IRS får ikonisk status.

Genesis Advanced Technologies

På et tidspunkt var Infinity blant de største høyttalerprodusenten i verden, og det tok mer tid å administrere selskapet enn å designe nye høyttalere. Selv om Harman International, som på denne tiden hadde eierskap i Infinity Systems, JBL, EPI og Concord, ikke gikk ut med salgstall, anslo analytikere Infinity som en av de tre til fire største høyttalerfirmaene i USA, sammen med JBL, Bose og Polk Audio (Stavro, 1988). Arnie Nudell forlot Infinity Systems og etablerte Genesis Technologies i Seattle i 1991 (Wikipedia, 2021). Harry Pearson var med på å inspirere Arnie Nudell og Paul McGowan til å etablere Genesis i Vail, Colorado, og fra 1990 til 1997 utviklet de to høyttalerne med avansert teknologi og flott lyd (Leebens, 2017). Genesis' flaggskip-system, 1.2, ble solgt for $ 235 000, og var i utgangspunktet et oppdatert Infinity IRS-system (Wikpedia, 2021).

Et kjennemerke for både Infinity og Genesis har vært bred dynamisk kontrast. Dette ble drevet av Arnie Nudells musikksmak, som alltid var orientert mot de store orkesterverkene som Mahler, Bruckner og Beethoven (Harley, 2015). Da de dynamiske forskjellene i orkestermusikk formidler mye av følelsene i musikken, så vil mye av følelsene gå tapt hvis en høyttaler ikke makter å reprodusere dynamikken. De bestemte seg da de tok Genesis i en ny retning, at de ikke ville gå på akkord med dynamisk kontrast (Harley, 2015). Genesis I skulle kunne gjengi både trippelfortene og pianissimo. Den ultimate oppløsningen til en høyttaler med lavest volum må være like imponerende som oppløsningen med høyest volum, det er målet sier Arnie Nudell og Paul McGowan (Harley, 2015):

Any loudspeaker can reproduce piano, but very few in my and Paul's judgment can reproduce pianissimo and have the same kind of imaging and the same kind of detail. If there's a triangle off to the left and it's triple piano, it shouldn't be some diffuse sound, but a clearly defined image. If a musician hits a music stand, you know exactly where it is. The ultimate resolution of a loudspeaker at the lowest volume has to be just as impressive as the resolution at the highest volume. That was the goal. […] Just to set the record straight, Paul and I don't find digital offensive these days. It's improving at such a rate that certainly we can listen to music with it and design loudspeakers with it. We like its consistency. We've found that digital will go down to pp—not quite to ppp. The fffs on digital now are better than the fffs on record. I'll argue that with anybody, because I have the master tapes of the record. Digital has come a long way, and I have a lot of hope for it, because it's the wave of the future.

Digital teknologi har kommet langt, og Arnie Nudell har troen på digitalteknologien, fordi det er fremtidens bølge. Vel så viktig som dynamikk, er harmonien i musikken. Hvert instrument og stemme har en unik harmonisk struktur, og hvis høyttaleren, eller forsterkeren, ikke bevarer den harmoniske strukturen nesten nøyaktig, så er mange av de andre parameterne meningsløse (Harley, 2015). Det er viktig å kunne skille mellom for eksempel en obo og et horn. Mange hi-fi anlegg er ikke tydelige nok fordi den harmoniske integriteten til høyttaleren ikke lar deg høre den harmoniske strukturen til hvert av disse instrumentene riktig. Også forestillingen om rom er viktig. På noen innspillinger er det enormt mye plass mellom instrumentene. En høyttaler må derfor kunne kutte tid i veldig små trinn og reprodusere romklang som reflekteres fra vegger og gulv til mikrofonene. Arnie Nudell poengterer at en klarinett høres mye større ut i et konserthus, enn selve instrumentets størrelse, fordi en klarinett reagerer med konserthuset (Harley, 2015). Hvis en høyttaler ikke kutter tid med god nok oppløsning og presisjon, blir signalene for uskarpe til å gjenskape atmosfæren. Genesis Technologies valgte derfor å lage tynne bånd i Kapton, som ble brukt i diskant- og mellomtoneelementene, for en tredimensjonal lydgjengivelse (Genesis Advanced Technologies, 2018).

Genesis blir solgt

Paul McGowan gikk tilbake til PS Audio i 1998, og Arnie Nudell solgte Genesis til Gary Koh i 2002 (Leebens, 2017). Arnie Nudell og Gary Koh arbeidet sammen noen år. Han ble igjen involvert med Paul McGowan mot slutten av 2013 for å hjelpe til med nye PS-produkter, en allianse som fortsatte til Arnies død i 2017.

Arven til andre high-end produsenter

I likhet med sportsfans har også lydnerder sine helter. Arnie Nudell var en helt, og mange lærte av ham, og til tross for hans store erfaring og kunnskap, behandlet han alltid andre som likeverdige (Leebens, 2017). Han kunne ikke understreke nok, hvor viktig det er for enhver designer av lydutstyr at de vet klart hvordan ting høres ut, at Avery Fisher Hall høres annerledes ut enn Carnegie Hall, og at hvert instrument har en viss karakter som gjør dem sanne (Harley, 2015). Hvis du vet hva den bestemte karakteren er, uansett hvilken hall, er det unektelig instrumentet. Arnie Nudell brukte et eksempel på det instrumentet han selv hadde spilt i ungdomskorps, en klarinett. Den kan ha mer projeksjon i en hall enn en annen, og den kan være lysere i en hall, men du vet at en klarinett har den bestemte karakteren. Hvis den karakteren ikke kommer ut av høyttaleren, er den feildesignet.

Se også

Kilder

Eksterne linker

Hentet fra «https://www.liavaag.org/wiki/index.php?title=Arnie_Nudell_(Infinity_og_Genesis)&oldid=367»