WCAG-kravene og universell utforming

Fra LiavaagWiki
Sideversjon per 23. des. 2024 kl. 19:11 av Administrator (diskusjon | bidrag) (Ny side: ==Om WCAG== Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) er en del av en serie retningslinjer for nett-tilgjengelighet utgitt av Web Accessibility Initiative (WAI), som er underlagt World Wide Web Consortium (W3C). WCAG er ment å gjøre nettinnhold mer tilgjengelig, først og fremst for funksjonshemmede, men også for alle brukeragenter, herunder mobiltelefoner (Strømsborg, 2024). WCAG 1.0 ble utgitt i 1999, WCAG 2.0 kom i 2008, som ble ISO-standarden ISO/IEC 40500:2012 i 2012, og…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Om WCAG

Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) er en del av en serie retningslinjer for nett-tilgjengelighet utgitt av Web Accessibility Initiative (WAI), som er underlagt World Wide Web Consortium (W3C). WCAG er ment å gjøre nettinnhold mer tilgjengelig, først og fremst for funksjonshemmede, men også for alle brukeragenter, herunder mobiltelefoner (Strømsborg, 2024). WCAG 1.0 ble utgitt i 1999, WCAG 2.0 kom i 2008, som ble ISO-standarden ISO/IEC 40500:2012 i 2012, og i 2018 ble den oppdatert til versjon 2.1. Tidlig i 2014 ble WCAG 2.0 suksesskriterier på nivå A og nivå AA innlemmet som referanser i den europeiske standarden EN 301 549 (Wikipedia, 2024). WCAG 2.2 ble en W3C-anbefaling 5. oktober 2023.

WCAG 1.0

WCAG 1.0 består av 14 retningslinjer, som hver dekker et grunnleggende tema for nett-tilgjengelighet, og er knyttet til ett eller flere sjekkpunkter (Wikipedia, 2024).

  • Retningslinje 1: Gi likeverdige alternativer til auditivt og visuelt innhold
  • Retningslinje 2: Ikke stol på farge alene
  • Retningslinje 3: Bruk markup og stilark, og gjør det riktig
  • Retningslinje 4: Tydeliggjør naturlig språkbruk
  • Retningslinje 5: Lag tabeller som transformerer elegant
  • Retningslinje 6: Sørg for at sider med nye teknologier forvandles elegant
  • Retningslinje 7: Sikre brukerkontroll over tidssensitive innholdsendringer
  • Retningslinje 8: Sikre direkte tilgjengelighet for innebygde brukergrensesnitt
  • Retningslinje 9: Design for enhetsuavhengighet
  • Retningslinje 10: Bruker midlertidige løsninger
  • Retningslinje 11: Bruk W3C-teknologier og retningslinjer
  • Retningslinje 12: Gi informasjon om kontekst og orientering
  • Retningslinje 13: Sørg for klare navigasjonsmekanismer
  • Retningslinje 14: Sørg for at dokumentene er klare og enkle

Hvert av de 65 WCAG 1.0-sjekkpunktene har et tildelt prioritetsnivå basert på sjekkpunktets innvirkning på tilgjengeligheten.

  • Prioritet 1: Webutviklere tilfredsstille disse kravene, ellers vil det være umulig for en eller flere grupper å få tilgang til nettinnholdet. Overholdelse av dette nivået er beskrevet som A.
  • Prioritet 2: Webutviklere bør tilfredsstille disse kravene, ellers vil noen grupper finne det vanskelig å få tilgang til nettinnholdet. Overholdelse av dette nivået beskrives som AA eller Double-A.
  • Prioritet 3: Webutviklere kan tilfredsstille disse kravene for å gjøre det enklere for enkelte grupper å få tilgang til nettinnholdet. Overholdelse av dette nivået er beskrevet som AAA eller Triple-A.

WCAG 2.0

WCAG 2.0 ble i 2012 ISO-standardisert. ISO standarden ISO/IEC 40500:2012 er nøyaktig den samme som den originale WCAG 2.0-standarden (Strømsborg, 2024). WCAG 2.0 ble vedtatt av World Wide Web Consortium (W3C) i 2008, og inneholder i alt 61 suksesskriterier som fordeles på tre nivåer: A (lavest), AA, og AAA (høyest). I 2010 begynte man å arbeide med en norsk oversettelse av WCAG 2.0, som ble godkjent av W3C i 2011 som den offisielle norske oversettelsen.

WCAG 2.1

WCAG 2.1 sine retningslinjer er bygd opp av 4 prinsipper, som støttes av 13 retningslinjer og 78 testbare suksesskriterier. I Norge må 48 av disse suksesskriteriene følges, opplyser Tilsynet for universell urforming av ikt. WCAG 2.2 introduserer 9 nye kriterier i WCAG.

WCAG 2.2

WCAG 2.2 introduserte 9 nye kriterier, men samtidig ble Suksesskriterium 4.1.1 Parsing (oppdeling), som har vært med siden 1999, tatt ut tatt ut (Olsson, 2023). W3C begrunner dette med at kriterie 4.1.1 er foreldet og fjernet fordi spesifikasjonene på både HTML og nettlesere har forbedret hvordan de håndterer parsefeil. Med dagens teknologi vil tilgjengelighetsproblemene som ville ha feilet 4.1.1, mislykkes med andre kriterier, for eksempel Info og relasjoner i suksesskriteriet 1.3.1 eller Navn, Rolle, Verdi jamført suksesskriteriet 4.1.2. Derfor er 4.1.1 ikke lenger nødvendig for tilgjengelighet.

4.1.1 Parsing (oppdeling) er utgått

Selv om dette punktet er utgått, følges det fremdeles i Norge fordi WCAG 2.2 ikke er en del av regelverket. I Europa henviser standarden EN 301 549 til WCAG, og Norge henviser loven om universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner til EUs webdirektiv (WAD) (Olsson, 2023). Hvorvidt Norge vil implementere WCAG 2.2 i fremtiden, avhenger derfor av om EU velger å inkludere WCAG 2.2 i revisjonen av EN 301 549.

Kilder

Videre lesning om WCAG

Liavaag.org