HTML5 portal

Med HTML5 blir verden enklere!

I oktober 2014 offentliggjorde World Wide Web Consortium (W3C) HTML5, som skulle forbedre hypertekst med bedre støtte for seneste multimedia, samtidig som det skulle være enkelt å forstå for både bruker og maskin. HTML5 skulle være leselig for mennesker, men samtidig forståelig for computere, nettlesere osv. HTML5 er det nye markeringsspråket for å strukturere og presentere innhold i World Wide Web. Som navnet antyder er dette femte generasjon av HTML, som første gang ble opprettet i 1990. HTML ble første gang standardisert i 1997 som HTML4 av W3C. Målet med HTML har hele tiden vært å støtte de nyeste multimediene, som både enkelt skal leses av brukerne, men samtidig også av datamaskiner, nettlesere, og gadgets generelt. HTML5 skal videreføre dette og erstatter HTML4, HTML 4.01, XHTML 1.1, samt Document Object Model (DOM). XHTML var et markeringsspråk som fulgte XML (Extensible Markup Language) standarden, mens HTML 4.01 brukte SGML (Standard General Markup Language). XHTML var et mer fleksibelt markeringsspråk med strengere syntaksregler enn HTML. XHTML kunne brukes på alt fra desktopper til mobile applikasjoner. HTML5 viderefører dette, men med en enklere syntaks. Dette betyr enda mer dynamisk innhold, bedre multimedia, og interaksjon.

Ikke bare viderefører HTML5 funksjonene i de tidligere standardene, men den er også multiplattformvennlig. I det ligger det at i HTML5 er det blitt tatt hensyn til at innhold enklere skal kjøre på alt fra desktopper med stasjonær strømforsyning, til batteridrevne enheter som lapptopper, nettbrett og smarttelefoner. Det er lagt opp til nye elementer (se under), MathML for matematiske formler, samt integrering av av Scalable Vector Graphics (SVG), som erstatter bruken av <object> elementene. Disse funksjonene er utviklet for å gjøre det enkelt å inkludere og håndtere multimedia og grafisk innhold på nettet uten å måtte ty til proprietære programtillegg. Andre elementer er ment å berike det semantiske innholdet i hypertekstdokumenter (se Hypermedier og hypertekst-pionerene). Slike semantiske elementer er <header>, <footer>, <article>, <aside>, og <nav> (se Holy Grail Webdesign). Under er en liste over semantiske elementer i HTML5.

Semantiske HTML5 elementer

Tabell 1.0 – Nye elementer i HTML 5
Elementer	Beskrivelse (engelsk)
<article>	Article
<aside>	Content aside from the page content
<audio>	Sound content
<bdi>	Isolates a part of text
<canvas>	Graphics
<command>	Command button
<datalist>	Dropdown list
<details>	Details of an element
<dialog>	Dialog
<embed>	Interactive content or plugin
<figcaption>	Caption of a figure element
<figure>	Group of media content and their caption
<footer>	Footer (section or page)
<header>	Header (section or page)
<hgroup>	Information about a section in a document
<keygen>	Generated key in a form
<main>	Main content of a document
<mark>	Marked text
<menuitem>	Menu item (popup menu)
<meter>	Measurement within a predefined range
<nav>	Navigation links
<output>	Output types
<progress>	Progress of a task of any kind
<rp>	Ruby annotations (browsers not supporting ruby element)
<rt>	Explanation to ruby annotation
<ruby>	Ruby annotations
<section>	Defines a section
<source>	Media resources
<summary>	Defines the header of a "detail" element
<time>	Date and time
<video>	Video
<wbr>	Possible line-break

HTML5 merker (Badge Gallery)

Her er de offisielle W3C HTML5 merkene!

Forklaring: Logoene under brukes der dokumenttypen er HTML5, det vil si at <!DOCTYPE html> er deklarert øverst i hyperteksdokumentet. Hvis du validerer dokumentet etter de såkalte teknologiklassene kan du bruke teknologimerkene til høyre.

Rød HTML5 Logo

Svart HTML5 Logo

3D, Graphics, Effects

Connectivity

CSS3 Styling

Device Access

HTML5 Semantics

Multimedia

Offline & Storage

Performance & Integration

HTML Living Standard

The Web Hypertext Application Technology Working Group (WHATWG) er en industrigruppe som utgjør de store nettleserleverandørene. WHATWG ble dannet i 2004 som et svar på W3Cs langsomme tempo med å utvikle en mer moderne HTML-standard, og W3Cs planer om å flytte HTML mot en variant kjent som XHTML, med en XML-lignende struktur, som nettleserleverandørene på den tiden ikke var enige i (Cimpanu, 2019). Gruppen, som på den tiden besto av medlemmer fra Apple, Mozilla og Opera, mente W3Cs ledelse som inkluderte mange ikke-nettleserelaterte enheter, ikke var nok teknisk orientert og ikke hadde nettutvikling på hjertet. De gjorde opprør og utviklet det som senere skulle bli HTML 5-standarden, som W3C senere formelt godkjente som den neste store iterasjonen av HTML-nettstandarden etter at nettleserleverandører la støtten bak den (Cimpanu, 2019). De to organisasjonene samarbeidet gjennom årene, men i mange tilfeller virket det som om nettleserleverandørene mesteparten av tiden vurderte å få W3C-godkjenning som bare en formalitet (World Wide Web Consortium, 2019). Allerede i juli 2012 bestemte WHATWG og W3C til en viss grad å gå hver sin vei. WHATWG ønsket et konsept som alltid blir oppdatert, og derfor aldri er helt fullstendig. Nye funksjoner legges til uten at funksjonalitet blir fjernet. Metoden, som kalles HTML Living Standard, er i kontrast til W3C, som fortsatte med fokus på en enkelt definitiv standard, et «øyeblikksbilde» (engelsk; snapchat) av WHATWG (Wikipedia, 2024).

I april 2018 motsatte WHATWGs medlemmer Apple, Google, Microsoft og Mozilla seg på det sterkeste vedrørende W3Cs planer om å godkjenne versjon 4.1 av DOM-standarden (Cimpanu, 2019). Til tross for at W3C hadde hundrevis av andre medlemmer, gikk ikke DOM v4.1-standarden videre. Industrigruppen vant dragkampen med standardorganet World Wide Web Consortium (W3C), noe som effektivt beviser at uten deres støtte, er W3Cs evne til å regulere nettstandarder ikke-eksisterende (Cimpanu, 2019). W3C trakk HTML5 tilbake 27. mars 2018. Avviklingen inkluderte HTML 4.0, HTML 4.01, XHTML 1.0, XHTML 1.1, HTML 5.1, HTML 5.2 og HTML 5.3, som alle ble trukket tilbake 28. januar 2021 til fordel for HTML Living Standard (Wikipedia, 2024).